Australia 2016
Det blir en utfordring å skulle gjengi turen med bilder og beskrivelser av alt vi har opplevd, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Norge- Australia. Vel det er ikke fritt for at vi grudde oss for selve flyturen, men den viste seg å gå veldig greit. Vi flydde med Emirates fra Oslo til Dubai- en flytur som tok 6,15 timer. Deretter hadde vi 2,20 timer til rådighet på flyplassen i Dubai før flyet vårt til Sydney gikk. Den siste delen av flyturen tok 13 timer, og vi sov for det meste av turen. Emirates skal ha skryt for flott service, god mat og god benplass på begge flyvningene. I det hele var vi veldig fornøyd med flyturen og kommer helt sikkert til å bruke Emirates ved en senere anledning også.
Grensekontrollen var streng- ganske lik det man har sett på TV. Vi fikk erfare at man bare får ta med seg 50 gr med tobakk inn i Australia, og at tollavgiften for å innføre mer er skyhøy. Så Egil, som røyker, måtte klare seg med redusert kvote. Men utover det gikk det smertefritt for vår del.
Christophe møtte oss på flyplassen, og det ble et humoristisk første møte med venstrekjøring og diverse veiarbeid og omkjøring i Sydney sentrum. Hadde litt "dejavu" av Mr Bean på ferie når en bil bak oss drev og tutet og deretter la seg opp på siden og fører rakte finger til oss. Velkommen til Australia! Smiler.
Min bedre halvdel hadde delte følelser om å reise til Australia midt i gaupejakten, og jeg tror ikke det ble bedre av at det ble rapportert om at "Ailo" hadde gaupelos mens vi satt på Gardermoen og ventet på flyet til Dubai.
Beagelee kennel
Det var sen kveld da vi ankom "Beagelee" så det ble litt tid til prat før vi køyet. Vi våknet tidlig til nydelige omgivelser med fargerike papegøyer som satt i treet utenfor og var et nydelig syn. Fra første dag fikk jeg ta del i rutiner med hundene, og på Beagelee går det i hunder fra morgen til kveld så det er nok å henge fingrene i.
Mens vi var der hadde de holdt igjen 3 valper fra siste beagle kull- to tisper og en hannhund som var 12 uker gamle. Det imponerte meg hvor gode og innarbeidet rutiner de hadde med oppfølging av valpene, og det er noe jeg kommer til å ta med meg tilbake til Norge.
Egil ble dessverre syk første uken og ble sengeliggende med feber og hoste. Så da ble det mindre tid til sightseeing og mer tid til beagler- noe jeg ikke hadde noe imot. Blant annet fikk jeg i oppgave å trene valpene på å gå i bånd, sånn at de kunne delta på utstillinger uken etter. Noe de lykkes med til de grader, men det må du lese om under avsnittet om Royal.
Noe jeg har savnet her hjemme er gode samtaler om beagle og hunder generelt, og det ble det rikelig med tid til under vårt opphold hos familien Duval. Christophe spesielt, stiller spørsmål og under hvorfor man liker eller ikke liker egenskaper hos den spesifikke hunden, og man må reflektere og begrunne sine svar. Det holder ikke med at man er enig eller uenig, og det er veldig lærerikt og utfordrende.
Jeg har fått en grundig innføring i utstillingssystemet i Australia og hvordan de ulike klasse er bygd opp og hvilke hunder som vinner, hva det kreves for å bli champion etc.Ja, i det store og hele kan jeg det meste om utstillinger nå.
Med 7-8 beagler som skulle stilles på både Royal, Spesial og National så var det mye å henge fingrene i med tanke på grooming. Og også her utfordrer Christophe meg med å la meg groome den en beaglen etter den andre. Og sånn at dere skjønner presset jeg var under- dette var hunder som skulle stilles blant annet på National som bare avholdes hvert 4 år.
Jeg klaget til Egil på presset Christophe satte på meg, og det eneste jeg fikk til svar var: "Stakkar deg! Ja, jeg synes KJEMPE synd på deg som blir utfordret og som får mulighet til å gjøre det du kom hit for å lære" Så da var det bare å brette armene opp og gjøre sitt beste, og jeg er så glad for at jeg ikke lot denne muligheten gå ifra meg. Nå kan jeg "skryte" av å ha groomet blandt annet Beagelee Roulette, Beagelee Foxy Lady, Beagelee Aphrodite og ikke minst Beagelee Acqua Di Gio.
Under oppholdet på Beagelee har jeg fått sansen for en annen rase også- Nemlig Wire Foxterrier, og man skal ikke se bort ifra at det med tiden kommer en wire eller to til Aviatrix. For den har trivelig gemytt og er fantastiske flotte hunder. Bakdelen er at de krever mye pelsstell, så det er denne biten som holdt meg igjen fra å fylle kofferten med wire valper mens vi var der. Så nå blir oppgaven å vedlikeholde kunnskapene jeg har fått sånn at man er klar når den tid kommer at en Wire eventuelt flytter inn.
Egil og jeg er så takknemlig for vennskapet vi har med Leanne og Christophe, og de muligheter vi har fått. Som "ny" betyr det alt å ha gode mentorer som stiller velvillig opp og gir råd og veileding.
Sydney Royal
Sydney Royal Easter Show er den største utstillingen i Australia og blir avholdt hver påske. Selve arrangementet blir avholdt på Sydney Showground i den olymiske parken i Sydney, og er veldig ulik utstillingene slik vi kjenner til her hjemme. I tillegg til utstillingen blir det arrangert "marked" med dyr, tivoli og boder med ulike shopping muligheter. Barna er mest opptatt av "Showbags" som finnes i x antall varianter. Vi ble veldig fasinert av "wood chopping" konkurransen som ble avholdt gjennom dagen. Veldig ulikt noe annet vi har sett og veldig underholdene.
Utstillingen går over en god uke, og de ulike gruppene er tildelt hver sin dag med utstilling. Utstillingene blir avholdt i tre ulike ringer utendørs, men med tak over slik at hundene får skygge. Hver påmeldt hund får tildelt sin "bås" i en egen hall hvor den blir oppstallet. Under ses bilde av hallen med båsene. Det er strenge regler og ingen av hundene får lov til å forlate området før etter kl 17.00. Dette for at publikum skal få anledning til å kikke på hundene.
Gr Ch Dandangadale Spirit Chaser er en fantastisk showhund som gir alt, og på Royal ble han RU Challeng dog - tilsvarende Best i Motsatt.
Også Wire Fox Terrierne hadde sin dag på Royal, og "Jedi" ble først Challenge dog (BIR), deretter vant han terrier gruppen og tilslutt var han blant de 6 best i BIS finalen.
.
Beagelee Chanel Number Five "Chanel" på 12 uker debuterte på utstillingen og ble BIRvalp. Det var veldig imponerende å se en så ung valp vise så lovende takter og med den "attituden" hun viste i ringen var det veldig fortjent at hun vant. Gleder oss til å følge henne fremover.
Det blir ikke søtere enn dette...
Det var en aktiv heiagjeng som satt på tribunen og heiet på Jedi og Christophe i BIS finalen, og for en fremførelse de leverte. Egil mener at Gemma (midten) og jeg så litt ruset ut, men det er vel mer et resultat av sykdom enn alkohol. Gemma kommer fra New Zealand og driver oppdrett av pointere, mens Emma kommer fra Northern territory og driver oppdrett av beagler og pointere. Kjempe trivelige damer begge to.
Sydney Royal var en kjempe fin utstilling- flott organisert helt ned til små detaljer. Etter endt Best In Show kåring ble alle deltagere og dommere invitert inn i ringen på en felles "lunsj" med servering av champanje og vin. Veldig sosialt. Premiebordet gjorde også inntrykk- Jedi som ble gruppevinner fikk en hel del gavekort på bur, valpegårder, hundefor, store fat etc.
Middag på Aria
Under vårt opphold i Sydney fikk jeg gleden av å bli invitert med på middag på Aria- en prisbelønnet resturant drevet av Matt Moran fra "Masterchef"- sammen med Christophe, Leanne, Dianna Spavin og Melanie Raymond. ("Dialynne" kennel, England.)
Det var en svært hyggelig kveld med god mat og drikke, og samtalene dreide seg selvfølgelig om beagle. I bakgrunnen ser man Oprahuset og Harbour Brigde.
Forberedelser til Beagle Nationals
Leanne hadde planer for Egil under oppholdet hos dem, og det var å bygge bakgrunnen til fotoområdet. Opprinnelig ønsket hun at det ble lengre, men var takknemlig for at vi gikk med en mindre størrelse når hun fikk se hvor stor bakgrunnen ble. For å få den fraktet dit leide Leanne en lastebil.
Både far til Leanne og far til Christophe måtte i sving for å få lempet alt opp på lastebilen. Far til Leanne var faktisk den som startet opp med beagleoppdrett under kennelnavnet "Toonhund" og han er fremdeles godt oppdatert på rasen.
På utstillingsplassen fikk jeg hilse for første gang på Erin og Andrew Ison- Erin og jeg har vært gode venner på facebook og jeg var litt spent på å skulle møte henne. Men Erin og hennes mann er flott mennesker og det føltes som om vi hadde kjent hverandre i en årrekke. Og jeg fikk også hilst på alle hundene deres- beagler selvfølgelig.
I tillegg fikk jeg hilse på flere anerkjente oppdrettere som Grant Gibson (Gibbgran Kennel), Sue Bownds (Nangunhya kennel. Hun er også mor til skuespiller Rebel Wilson), Carol Boulton (Casalbeau), Brian Foster, Sarah Perkins og Andrew Burt med flere.
Selve utstillingsplassen var lagt under tak. Det ble avhold på en hestebane i utkanten av Rigdemont. Nydelig sted. Rundt utstillingsringen ble det satt opp bord og stoler og man hadde faste plasser gjennom hele utstillingen. Dommere og sponsorer hadde sitt eget "VIP" område. Det var laget til en "Selfie booth" og et eget offisielt fotograferingssted hvor bare fotografen hadde anledning til å ta bilde. Det ble tatt offisielle bilder av de 4 beste hundene i hver klasse.
Fredag ble det avholdt Beagle Spesial hvor Melanie Raymond fra Dialynne kennel i England dømte, på kvelden ble det avholdt "Championship Show" der Dianna Spavin, Leanne Duval, Carol Burton og Gwen Ford dømte. Lørdag var det "Sweeps" der Dianna Spavin fra Dialynne kennel, England og Jed Chua fra Sight n`scent kennel, Fillipinene dømte. Og søndag var det beagle National der Lajos Holovitz fra Gala Kennel i Ungaren dømte.
"Sweeps" var et nytt begrep for meg, men det var en kåring av ulike type klasser som best hode, beste bevegelser etc.
Alle deltagere og tilskuer fikk hver sin "goodie bag" fylt med hundefor, vinglass, toalettsaker, smykker og diverse hundetilbehør med mer. I tillegg fikk vi en fyldig katalog med informasjon om arrangementet, dommere og stamtavle på hver av hundene som deltok.
Det var et velfylt premiebord som ble klargjort. Royal Canin var hovedsponsor til arrangementet. I tillegg var det mye vandrepremier og andre nydelige premier som skulle deles ut. "Beagle hodene" er håndlaget, og var utrolig flotte. Jeg likte også de flotte beagle platene i tre som ble delt ut til vinnere av ulike klasser.
Utstillingene
Høytidlig presentasjon av dommerne før utstillingen starter.
Vinneren ble Grand Champion Dandangadale Spirit Chaser "Chase" Chase er sønn til Beagelee Acqua Di Gio og Dandangadale Phoenix, og har bodd hos Leanne og Christophe en god stund.
Før utstillingen startet var det høytidlig åpningsermoni der deltagere og dommere kom marsjerende inn. Tilreisende bar flagg eller andre kjennemerker fra sine hjemland, og de ulike beagle klubbene i Australia bar sine faner. Dommerne ble kjørt inn i en gammel australsk veteranbil.
Æresmedlemmer ble gjort stas på, og så var det tid for champange og kake.
Selve utstillingene var ulikt det vi er vant til her hjemme fra- av flere grunner. De som stiller er profesjonelle og hundene er drillet til fingerspissene i hvordan de skal vise seg frem i ringen. Rammene rundt utstillingen er særdeles gjennomtenkt og lite er overlatt til tilfeldighetene. Deltagelsen er stor, og her setter man pris på å vinne sin klasse eller bli plassert i sin klasse.
Utstillingen var delt inn i:
- Baby Puppy (3-6 mnd)
- Minor Puppy (6-9 mnd)
- Puppy (6-12 mnd)
- Junior (9-18 mnd)
- Intermediate (18-36 mnd)
- Australian Bred
- Open
- Veteran
Og fra hver klasse plasseres 3-5 hunder. De som blir plassert får en skrevet kritikk av dommeren. Vinneren fra hver klasse møtes i en Beste hannhund/Beste tispe konkurranse. Vinnere fra hver av disse klassene møtes for å kåre Best in Show. Den som ble nr 2 i klassen til Best in Show konkurrerer mot "taperen" fra Best in Show. Det deltok 170 hunder på National og tilsvarende på de øvrige utstillingene- dog ikke bare samme hunder.
Som de fleste utstillinger var det varierende kvalitet på hundene, men likevel er kvaliteten så mye bedre enn det vi er vant til fra jaktbeaglen her i Norge.
De siste årene har jeg bidratt med sponsorgaver i form av malerier og utstillingsbånd til NWS beagle club. Og det var derfor naturlig at jeg sponset arrangementet med utstillingsbånd til de fire beste i hver klasse begge dagene. Båndene til Beagle Nationals ble laget i rødt med hvite perler, mens båndene til spesialen ble laget i beaglens farger.
To av bilder jeg har malt ble auksjonert ut. Interessen for bildene var overraskende stor og ble solgt for en anstendig sum penger. Erin og Andrew Ison kjøpte bildet av "Abby", mens Dianna Spavin fra den anerkjente kennelen Dialynne i England kjøpte bildet av "Dialynne Musketeer". Og som en oppdretter sa: nå kan du reise hjem og skryte av å ha solgt kunstverkene dine i Australia...
Premiebordet bugnet av gaver og gavekort. Alt fra beagle pyntegjenstander til gavekort på tapping og oppbevaring av frossen sperm. Selv benyttet vi muligheten til å anskaffe oss flere beagle bøker med stamtavler og bilder av australske og New zealandske beagler.
Avslutning av National 2016
Søndag kveld var det avslutningsmiddag med premieutdeling, auksjon og karaoke. Også dette arrangementet var vel gjennomført ned til minste detaljer.
Hundene som ble plassert i klassene hadde fått premier på selve utstillingen, men det ble i tillegg gjort stas på dem i form av nydelige håndlaget premier. Dommeren som dømte hundene holdt en tale der han fortalte om inntrykket han hadde fått av hundene gjennom dagen- fordeler og bakdeler. Også sponsorene ble satt pris på, og jeg fikk et nydelig gavesett med inngravert logo på.
Det var buffe middag, og maten var nydelig. Hyggelig selskap rundt bordet satte virkelig atmosfæren for en hyggelig kveld.
Deretter var det tid for auksjonen- jeg har skrevet litt om denne ovenfor, og så var det tid for karaoke. Ikke så ofte det arrangeres karaoke etter en utstilling.
På gjensyn..
Vi hadde en fantastisk tur til Australia, og jeg gleder meg allerede til neste tur dit. For en ting er sikker- det blir flere turer dit. Vi har knyttet vennskaper med flere flotte mennsker, og opplevd alt og mer til av det jeg hadde håpet på. En skikkelig drømme tur for vår del. Det ble mest hunder og da hovedsakelig beagler, men det ble også tid til litt sightseeing i Sydney der vi fikk sett operahuset og harbour bridge. Egil fikk klappet en kenguru og vi fikk se flere nasjonale dyrarter. Og jeg fikk gjort alt jeg drømte og mer til- fylt av ny kunnskap og ikke minst inspirasjon til å fortsette arbeidet med å ivareta den fantastiske rasen beagle.
Tårene rant da vi sa på gjensyn til Leanne og Christophe. De åpnet hjemmet sitt til oss, og vi følte oss som hjemme fra første øyeblikk. Og jeg vil for alltid ha minnene fra turen og være evig takknemlig for den muligheten de gav oss. Og vi ser allerede frem til de kommer på besøk til Norge.