Beagelee Finest Memory "Tilly" & Milroc Classic Trouble "Preston"
Født 12.09.2020
Aviatrix`s Damn Drunk (M)
MLS N/N
NCCD N/N
IGS N/N
POAG N/N
PKDef N/N
F-VII N/N
LAFORA N/N
MLS N/N
NCCD N/N
IGS N/N
POAG N/N
PKDef N/N
F-VII N/N
LAFORA N/N
MILROC CLASSIC TROUBLE | HA-PENNYS TOO MUCH TROUBLE | HA-PENNYS CLARION | BAYOU OAK SMUGDE |
BAYOU OAK REVEILLE | |||
ECHO RUN CALLIOPE OF HA-PENNY | ECHO RUN WOODSTOCK | ||
ECHO RUN ALLEGHE`S CAROUSEL | |||
LANBUR CRYSTAL CLASSIC | LANBUR CARSON CITY | LANBUR ONE MAN SHOW | |
LANBUR TAYLORED TO TASTE | |||
DARAGOJ CRYSTAL WATER | CLARION CRYSTAL FIRE | ||
DARAGOJ LOVENOTE | |||
BEAGELEE FINEST MEMORY | RAESAY SPIRIT OF ADVENTURE | BEAGELEE FINNISH SPIRIT | TOONHUND CAGNEY |
DARAGOJ PERSONAL AGENDA | |||
CHELSEACOURT DELILAH | THUNDERBAY MUSICAL MAN | ||
CHELSEACOURT SALOME | |||
BEAGELEE FOXY LADY | DARAGOJ CRYSTAL RAIN | CLARION CRYSTAL FIRE | |
DARAGOJ LOVENOTE | |||
BEAGELEE FINEST BLEND | TOONHUND CAGNEY | ||
DARAGOJ GOLDEN DESIGN |
Oppdateringer:
29.09.2020 Kan mer gå galt nå???
Denne dagen ble slett ikke slik jeg hadde tenkt- da jeg skulle fore hundene i dag tidlig så la jeg merke til at Tilly var litt "annerledes" i oppførselen- litt mere forsiktig på en måte. Hun har vært i kjempefin form de siste dagene- og i går var hun helt som normal, så det var tydelig at noe var galt! Jeg undersøkte henne og fant rask ut at hun hadde en gigantisk kul på magen. Jeg ble helt satt ut og prøvde å ringe veterinær omgående. Da hun ikke svarte så kjente jeg panikken stige, men heldigvis ringte hun meg raskt tilbake. Via facetime fikk hun sett på Tilly og konkluderte med at noe måtte gjøres snarlig. Hun oppfordret meg til å kontakte veterinæren som hadde utført keisersnittet på Tilly, og høre hva han mente og gi han en mulighet til å ordne opp i dette først.
Dessverre ble det en lite oppløftende telefon for vår del- utifra bildene jeg hadde sendt konkluderte han med at dette mest sannsynlig var en brokk som måtte fikses. Men han mente at det ikke hadde noe sammenheng med keisersnitt eller det arbeidet som var utført. Han presiserte at han hadde brukt riktig tråd da han sydde- og at denne tråden skulle vare mer en 60 dager før den mistet "halv styrke". Da vi lurte på om betennelse kunne være årsaken til at ting ikke grodde riktig- avfeide han omgående den muligheten ved å si at Tilly ikke hadde hatt noen betennelse i buken??!! Ingen betennelsen?? Dette er samme beaglen som gjennomgikk keisersnitt og ikke fikk antibiotika da han mente det var en ren operasjon- som senere samme kvelden ble dårlig og fikk feber og som vi måtte starte opp på antibiotika- som gradevis ble dårligere utover søndagen og som vi mandags morgen måtte kjøre til veteriæren for væskebehandling og injeksjoner med antibiotika pga bukhinnebetennelse. Denne beaglen som jeg ringte han og fortalte om FØR jeg kjørte til min veterinær den mandagen og som han anbefalte meg å kjøre rett bort til Eli for væskebehandling og injeksjon med antibiotika? Som jeg måtte tvinge i medisiner morgen og kveld i mange dager fordi hun var så dårlig at hun ikke orket å spise noe mat. En beagle som takker nei til alt mulig av mat sånn som leverpostei, lunsjbox etc- nei den har nok ikke hatt noen betennelse? (Jeg er en smule oppgitt når jeg skriver dette)
Det skal også nevnes at vi fikk tilbud om å komme til klinikken hans og operere Tilly, men han kunne ikke gi oss en konkret tilbakemelding på hva operasjonen kostet annet enn kostnadene ville bli fra et nevnt beløp og oppover alt etter som hva dette skyldtes. Vi er kjempeheldig og jeg kan ikke få skrytt nok av vår egen veterinær- så da hun sa seg villig til å utføre operasjonen så følte vi oss trygge på at Tilly var i de beste hender.
På bildene på siden sees den store kulen på magen hos Tilly- det så kalte brokket. Brokk er en åpning i bukveggen og kulen som ses er tarmer- som egentlig skulle holdes tilbake av bukveggen. Som dere vil skjønne av videre forklaring- så skyldes ikke dette brokket en medfødt feil.
Hos veterinæren ble Tilly dopet ned og lagt på operasjonsbordet- jeg fikk lov til å være tilstede da hun ble åpnet. Først og fremst fordi jeg var så nysgjerrig på hva dette var- men også fordi jeg synes det er så lærerikt. Jeg er utdannet sykepleier og har vært med på litt operasjoner. Det viste seg at det var mye arrdannelse og betennelse i buken- noe som blant annet hadde ført til at urinblæren hadde festet/grodd fast til livmoren. Det ble også funnet to (2!!) ulike tråder i buken- en som var oppløselig og en som ikke var det!! Tilly som aldri har vært operert før keisersnittet kunne ikke hatt den tråden der om den ikke var blitt igjen eller brukt ved en feiltakelse under keisersnittet!
Som dere sikkert skjønner er jeg temmelig oppgitt- alle kan gjøre feil og det har jeg stor forståelse for kan skje. Men når noen ringer med en hund som er blitt dårlig etter en operasjon og man er mest opptatt av å "sikre" seg og utelukke at ingenting galt er blitt gjort på klinikken- ja da blir jeg oppgitt. Her har jeg hatt en hund som har vært dårlig i flere dager og så har måttet gjennomgå en helt unødvendig operasjon fordi det ble betennelse som følge at man enten har glemt en tråd igjen i såret eller sydd med feil tråd? Og så er det hundens feil??!!
Det blir noen intense dager fremover der man bare kan håpe at det ikke utvikler seg- den største frykten er at det skal bli en ny bukhinnebetennelse med komplikasjonener! Men enn så lenge er vi optimistiske!
Jeg beklager så mye at det blir "lassevis" med dramatikk i forbindelse med disse valpekullene- normalt så skjer det ikke på langt nær så mye verken i mitt oppdrett eller hos andre. Så det vi går igjennom er heldigvis ikke dagligdags.
26.09.2020 Den andre leveuken
I slutten av denne uken flyttet den lille valpen til Tilly fra Terrie sin valpekasse og inn til Poppey sin. Terrie sine valper var blitt så store og vippet den lille valpen fort vekk fra spenene- så jeg var bekymret for at han ikke skulle få nok mat. Poppey hadde rikelig med mat og hennes lille jente var omtrent like stor som valpen til Tilly. Man skulle tro at det skulle by på litt ufordringer å flytte en valp fra en valpekasse til en annen- men Poppey var fra seg av glede over å "få" enda en valp! Hun vasket og stelte med den lille fra første øyeblikk og det virket aldri som hun tenkte over at hun plutselig hadde dobbelt så mange valper som tidligere! Valpen til Tilly- jeg kjenner at han kanskje snart må få et navn- har fått øyne og begynner å høre også. Han går på ustøe bein og er virkelig en fin og spesiell valp som har tatt hjertene våre! Jeg er så heldig som har så fine tisper som tar andres valper til seg så lett!
Tilly på sin side- er fortsatt ikke klar over at hun har en valp liggende i stuen ved siden av seg- hun er glad og fornøyd. Melken i jurene har nesten forsvunnet og hun ser ikke ut til å tenke særlig mye over at hun var drektig! Torsdag tok jeg stingene på henne og det ser fint ut!
19.09.2020 Første leveuken
Goliat og kjempen- eller i dette tilfellet kjempene:) Den lille valpen til Tilly har funnet seg godt til rette og vokst og lagt på seg masse, men sammenlignet med Fatso og Sumo blir han liten. Det var ikke før valpen til Poppey kom hjem før jeg la merke til hvor MYE han har vokst den siste uken! Det blir en sterk og fin valp- han har lært seg alle tyvtriksene til sine to eldre søsken og lar seg ikke lure eller vippe av puppen lengre. Terrie pusser og steller med han- og det er som om hun skjønner at han er litt mindre og trenger mer stell. Hun legger seg der han ligger slik at han ikke trenger å bevege seg masse i valpekassen for å finne henne- samtidig som jeg tror at det heller ikke er dumt for de to andre å få litt ekstra trim:) Det er en fornøyd gjeng- svært sjelden at man hører noen av dem klage.
Tilly er på bedringens vei og det ser ut til at dette går veien. Hun har så smått begynt å spise igjen og er mer og mer lik seg selv igjen. En glad beagle med andre ord. Hun har ikke vist noe tegn til savn etter valpen- men er nysgjerrig på livet i valperommet og hva som skjer der. Hun kommer ikke til å bli introdusert for noen av valpene før om et par uker- dette for å være sikker på at vi ikke setter igang melkeproduksjonen og eventuelt skape mer problemer for henne. Noen ganger er det best å ikke vite tenker jeg.
Til uken tenker jeg at lillebror åpner øynene og at han dermed får litt mer personlighet:) Han har fått en runde med negleklipping. Kur mot innvollsparasitter ventes også neste uke!
Til dere som står på venteliste og etterlyser litt tilbakemelding om hvordan ting går og om det blir valp eller ikke- jeg skal sende en mail til dere med informasjon over helgen. Jeg skal også lage et innlegg der jeg forklarer litt gangen i ting når ikke "alt går som planlagt"- sånn at de valg jeg gjør forhåpetligvis blir litt mer forståelig.
14.09.2020 Etter nedtur...kommer nedtur....
Når ting går greit- når parringene går som planlagt, valpefødselene er uproblematisk og hundene er friske så tar man ting litt for gitt. Man klager over små bagateller som mangel på søvn, men synest egentlig at man lever et drømmeliv omgitt med de nydeligste vesner på fire bein. Jeg elsker å være oppdretter og nyter hvert sekund jeg får tilbringe med valpene- små dammer med tiss på gulvet, merker etter spisse melketenner på møbler, eller resultatet av ulike kreative leker med doruller eller bunker med kopipapir bekymrer meg i svært liten grad.
Men når ting ikke går som planlagt- slik som det absolutt ikke gjør denne gangen- så skulle jeg ønske at jeg kunne sette livet på pause eller spole fort over det! Det er litt som når man ser på en skrekkfilm- man gjemmer seg bak puten under de skumle scenene, men kan likevel ikke la være å gløtte litt innimellom. Sånn er livet mitt for øyeblikket- og det er ikke engang meg det er synd på.
Tilly ble gradevis dårligere utover søndags kvelden og natten: Jeg er så takknemlig for at jeg har verdens beste veterinær- som stiller bokstavelig talt opp til alle døgnets tider og gir gode råd og veiledning. Bruk eller overbruk av antibiotika har vært et tema her i Norge- spesielt i forbindelse med corona og utfordringene Italia stod ovenfor med mye resistens. Veterinæren som foretok keisersnittet har en restriktiv holdning til det og mente at det ikke var behov for antibiotika etter operasjonen. Vel hjemme igjen ble Tilly gradevis dårligere utover kvelden og jeg ringte først min egen veterinær som gav meg råd om å gi 3 tbl med Noroclav og 1,5 tbl med Metacam (smertestillende). Hun bad meg ringe veterinæren som utførte operasjonen for å høre hva han mente først- før jeg eventuelt satt i gang behandling- han var overrasket over at hun var dårligere og rådet meg til å gi 1 tbl med noroclav. I forhold til smertestillende så hadde hun fått det i fobindelsen med operasjonen og skulle ikke trenge det. Men skulle det bli behov for det måtte jeg bare gi henne 1 tablett. Jeg har mest tillit til egen veterinær- hun kjenner hundene og vi kjenner henne- og valgte derfor å følge hennes råd! Og takk og pris for det kan jeg si nå i etterkant. Tilly hadde ingen enkel natt- hun måtte bæres ut på toalettet og tok ikke til seg mat- jeg har tryglet og bedt og tilbydt henne ALT mulig i håp om at noe skulle falle i smak. En nystekt pizzabit (1cm x 0,5 cm) gikk ned, men det tror jeg var mest fordi jeg bad henne så instendig om å spise litt! Hun hadde problemer med å holde balansen og satte ikke beina skikkelig under seg. Da jeg ringte Eli på mandag morgen og beskrev Tilly så rådet hun meg til å komme, men bad meg informere veterinæren som utførte keisersnittet. Da han fikk høre om hvordan ståa var med Tilly- bad han oss om å kjøre henne direkte bort til Eli for å få væskebehandling og injeksjoner med antibiotika. Tilly var svært medtatt da vi kom til Eli- hun ble undersøkt med både ultralyd og røntgen- som begge bekreftet mistanken om en kraftig betennelse i livmor og bukhinnen- så da var det bare å kjøre på med intensiv behandling med bredspektrert antibiotika og smertestillende. I tillegg ble hun lagt på væskebehandling. Jeg er sykepleier av yrke- så jeg tok henne med hjem med instrukser for videre behandling. Tilly har stort sett ligget pal i hele dag- hun orker ikke gå ut på egenhånd så vi bærer henne ut for å tisse. Hun takker fortsatt nei til all mat- leverpostein, skinke, pizza, tørrfor, vom og hundemat- you name it.... Senere på kvelden kom Poppey på sykebesøk- og Poppey sin elleville energi smittet tydeligvis over for Tilly spiste 7 tørrknotter, mens Poppey oppdaterte henne på all sladder som har skjedd i helgen.
Jeg har så dårlig erfaring med bukhinnebetelense fra den gang Hawana ble syk. Jeg har også opplevd det med Nicko. Begge gangene gikk det bra- men tok en evighet før de ble bra igjen. Historien om Hawana skrev jeg ned og var ikke relatert til keisersnitt- du finner den HER Jeg er forsiktig optimist- da jeg vet at ting kan snu fort og at det er lite man kan gjøre om ikke immunforsvaret spiller på lag! Så i kveld ber jeg til høyere makter og ber dem holdene en hånd over Tilly!
Midt oppi alt er jeg super takknemlig for at jeg sånne fine tisper hjemme- særlig Terrie har imponert meg og tatt til seg valpen til Tilly. Den hadde aldri klart seg- i og med at Tilly ble så syk- om ikke Terrie hadde overtatt den. Jeg hadde med meg Poppey bort til Eli i dag og tok røntgen av henne- og (jeg sier dette med et oppgitt smil rundt munnen) og den viste- surprise, surprise (trommevirvel høres i bakgrunnen) at hun venter en (1!!!!!) valp- det verste utgangspunktet man kan tenke seg. Ender ofte opp med keisersnitt fordi hormonene som startert fødselen ikke er tilstrekkelige. Vel, vel- i morgen er en ny dag og det er håp i hengende snøre! Ja livet som oppdretter byr på opp og nedturer- men fordelen er at vi oppdrettere er bygd opp omtrent som en gullfisk i en rund bolle. Når man har tatt seg en runde eller to så glemmer man alt det vonde og husker på alle de fine stundene der man blir overøst med beaglekisses. Og ingenting lukter bedre enn valpepels. Hmmmmm
Sender en bønn til høyere makter og ber dem passe ekstra godt på Tilly i natt- vil så gjerne beholde henne lengre. Fineste Tilly<3 Elsker deg, Pilly jenta:)
13.09.2020 Oppdatering om Tilly
Dere lurer sikkert på hvordan det går med Tilly. Hun var rimelig trøtt og vi bar henne inn og la henne i senga i stua. Der sov hun utover mot kvelden. Jeg la merke til at hun lå unormalt stille og ikke byttet liggestilling de første timene- så vi begynte å snu henne regelmessig for å sikre at blodsirkulasjonen og forhindre liggesår. Utoverkvelen ble hun dårligere- temperaturen steg til over 40 og hun hadde store smerter. Hun pleier ikke å gjøre så mye utavseg- så når Tilly skriker høylytt vet vi at hun ikke har det bra. Jeg kontaktet min egen veterinær først- for det er henne jeg har mest erfaring og tillitt til. Så ble det oppstart på antibiotika og smertestillende. Gjennom natten har vi måttet bære henne ut for å gå på do og lagt henne tilbake i senga etterpå. Min kjære ektemann har sovet ved siden av henne i hele natt. Smertestillende har ikke fungert optimalt for hun har hatt flere episoder med hyling i natt. Dosen er blitt økt i samråd med veterinær. På formiddagen i dag- søndag- så er temperaturen på vei ned til under 40. Tilly drikker litt vann, men takker nei til alt av mat. Selv skinke- og det sier vel sitt om hvor dårlig hun er. Så det ligger en dempet stemning over huset i dag.
Jeg har felt noen tårer denne helgen- først og fremst for de som man ikke fikk med hjem, men også fordi jeg kjenner på tristheten over at ting ikke går sånn som man håper. Livet som oppdretter byr som sagt på opp og nedturer- og når man står midt oppi nedturene er det vanskelig å huske oppturene. Men det kommer- livet går videre og som noen sendte meg i melding i går" man må være glad for de valpene man faktisk får. Det skal bare en super valp til".Og det vet jeg- bare gi meg en dag eller to til å sørge og omstille meg- og så er man tilbake i ringen igjen. Jeg gruer meg også til uken som kommer for jeg vet at jeg denne gangen dessverre må skuffe flere av dere som har ventet på valp! #livetsomoppdrettereringendanspåroser
12.09.2020 Valpene melder sin ankomst
Avl er vanskelig og livet som oppdretter er fylt av opp og nedturer-heldigvis er det flest oppturer. Men dagen i dag har vært tung og hard for både Tilly og meg- noen ganger går ikke ting som planlagt. Tilly startet oppblokkingen i går morgen- i sitt forrige kull gikk alt greit og hun fødte alle valpene uten noen problemer så jeg var forberedt på at slik ville det være denne gangen også! Utover dagen foreløp ting seg som normalt ved fødsel- det ble hyppig luftig og temperaturfall. Tilly var rolig og ingen tegn på noe var galt! På morgenkvisten gikk vannet- og jeg forberedte meg på at det nærmet seg valpenes ankomst. Det skjedde ikke og senere endret fargen seg på "utfloden" fra normal lysegrå til lyserød før den etterhvert ble mer og mer grønn og rød. Ikke noe bra tegn. Eli- vår veterinær ble kontaktet- hun hadde ikke anledning til å bidra denne dagen pga datterens konfirmasjon, men henviste oss til en klinikk i Grimstad. Der ble Tilly klargjort for keisersnitt- viste seg at en valp hadde død for en stund siden og lå og sperret utgangen. Dette sprer seg videre innover i livmoren og ødelegger for de andre valpene. Men med god hjelp fra Egil klarte vi å redde en valpen- en nydelig hannvalp med masse hvite tegninger i nakken.
Vår erfaring er at det byr på mye utfordringer om en enslig valp skal vokse opp alene- den er mer utsatt og sårbar. Så praten gikk frem og tilbake i bilen på vei hjem om hva vi skulle gjøre- vi besluttet oss for å prøve å introdusere valpen for flokken til Terrie. Et risikabelt valg da man ikke alltid ved om tispen vil akseptere en nykommer- særlig når de har et kull som er noen dager eldre. Men Terrie tok valpen i mot med åpne armer- vasket og stelte den fra første stund og lot den drikke av henne. Nå i kveld skulle man tro at denne valpene hadde vært del av flokken hele tiden sånn som hun pusser og steller med den!
Søndag 13.09.2020
Dere lurer sikkert på hvordan det går med Tilly. Hun var rimelig trøtt og vi bar henne inn og la henne i senga i stua. Der sov hun utover mot kvelden. Jeg la merke til at hun lå unormalt stille og ikke byttet liggestilling de første timene- så vi begynte å snu henne regelmessig for å sikre at blodsirkulasjonen og forhindre liggesår. Utoverkvelen ble hun dårligere- temperaturen steg til over 40 og hun hadde store smerter. Hun pleier ikke å gjøre så mye utavseg- så når Tilly skriker høylytt vet vi at hun ikke har det bra. Jeg kontaktet min egen veterinær først- for det er henne jeg har mest erfaring og tillitt til. Så ble det oppstart på antibiotika og smertestillende. Gjennom natten har vi måttet bære henne ut for å gå på do og lagt henne tilbake i senga etterpå. Min kjære ektemann har sovet ved siden av henne i hele natt. Smertestillende har ikke fungert optimalt for hun har hatt flere episoder med hyling i natt. Dosen er blitt økt i samråd med veterinær. På formiddagen i dag- søndag- så er temperaturen på vei ned til under 40. Tilly drikker litt vann, men takker nei til alt av mat. Selv skinke- og det sier vel sitt om hvor dårlig hun er. Så det ligger en dempet stemning over huset i dag.
Jeg har felt noen tårer denne helgen- først og fremst for de som man ikke fikk med hjem, men også fordi jeg kjenner på tristheten over at ting ikke går sånn som man håper. Livet som oppdretter byr som sagt på opp og nedturer- og når man står midt oppi nedturene er det vanskelig å huske oppturene. Men det kommer- livet går videre og som noen sendte meg i melding i går" man må være glad for de valpene man faktisk får. Det skal bare en super valp til".Og det vet jeg- bare gi meg en dag eller to til å sørge og omstille meg- og så er man tilbake i ringen igjen. Jeg gruer meg også til uken som kommer for jeg vet at jeg denne gangen dessverre må skuffe flere av dere som har ventet på valp! #livetsomoppdrettereringendanspåroser
12.09.2020
28.06.2020 Løpetid
08.07.20 8,65 ng/ml
10.07.20 20,35 ng/ml
11.07.20 Inseminert at Sires On Ice Norway.