Aviatrix`s country stuff: historien om....
Åpenhet er viktig- både for å forbedre og ivareta en rase, men også for å lære av hverandre. Og jeg håper at historien til Aviatrix`s Country Stuff forblir unik, men at noen kanskje kan dra nytte av den. At ikke mange skal oppleve det samme som vi opplever nå- det å gå å kjenne på frykten og redselen for det ukjente- for hva som ligger rundt neste sving.
"Country Stuff" var frem til han fylte 6 uker en frisk og normal beagle valp på alle måter. Glad i mat, delte ivrig ut med beagle kisses og elsket kos og lek med søsken. Den 2 juli- et par dager etter at han var fylt 6 uker oppdaget vi en hevelse på hoftekammen. Den hadde ikke vært der tidligere på dagen. Jeg har måttet gå inn og sjekke bilder og filmer jeg tok av han samme dagen, men da ser alt normalt ut. Dette er hva jeg skrev om det på kull siden:
Fredag for en uke siden så oppdaget jeg at den ene valpen til Cleo- en hannvalp- var tydelig hoven over hoftekammen. Jeg hadde ikke sett noe galt tidligere den dagen og ble veldig bekymret for hva det kunne være. Den hadde ingen tegn på smerte og gikk fint på beinet, men veterinæren lurte på om den kunne ha et brudd eller at hoften var gått ut av ledd. Hos veterinæren ble det tatt flere røntgen bilder og valpen ble grundig undersøkt. Heldigvis fant man ikke noe unormalt på skjelettet, men det var tydelig at det var en hevelse i bløtvevet. Det ble konkludert med at valpen hadde fått et hematom- og at det ikke var noe å være bekymret for. Man kunne forvente at det ville være litt hovent en lengre periode- men sånn er det på oss folk også. Jeg følte meg litt lettere da jeg kjørte hjemover den.
Gjennom uken har valpen levd et ordinært valpeliv- med stor appetitt på mat, lek med søsken og utdeling av et stort antall beaglekisses. Men hevelsen har fortsatt å vokse og er nå veldig stor og hard å ta på. På nytt tok vi turen til veterinær og man antar ikke lengre at det er et hematom, men at man står ovenfor noe mer omfattende som en svulst, cyste eller i verste tilfelle en eller annen form for kreft som vokser fort. Valpen har fortsatt ingn tegn på smerter og beveger beinet helt normalt. Men kulen er nesten doblet i størrelse. Så akkurat nå så blør hjertet mitt først og fremst for denne lille valpen og hvilken fremtid han har.
Det enkleste hadde selvfølgelig vært å gjort kort prosess og avlivet den. Men jeg kan ikke få meg til å gjøre det med en valp som viser alle andre tegn på å være en lykkelig beagle. Han må få en sjanse mener jeg. Så vi er blitt anbefalt å kontakte spesialist for å ta en MR undersøkelse av valpen for å kunne si noe om hva vi står ovenfor- så mandag blir det å ringe og avtale time.
Ja det er en første for alt- og for for første gang i livet må jeg ta det vanskelige valget og skuffe en av de som har gått og gledet seg til valp de siste ukene. Og jeg synes det er helt forferdelig å skulle ta det valget- det har holdt meg våken de siste nettene og jeg har prøvd å finne alternativer, men det finnes ingen andre alternativer...dessverre! Det vil ikke være rett for noen parten å gjøre det på noen annen måte enn dette. Men den vanskelige beslutningen gjenstår fortsatt. Og når man har de beste familiene som venter på valp- hvem velger man blant de beste?
Dette er på alle måter en oppdretters verste mareritt- både det å skulle stå ovenfor en uviss skjebne for en liten valp, men også det å måtte ta vanskelige valg. Og man vet at mest sannsynlig er det heller ikke siste gangen det blir vanskelige valg å ta knyttet til denne valpen, men akkurat nå velger jeg å fokusere på at vi kommer til å gjøre alt i vår vilje til å hjelpe valpen til å få en lys fremtid.
Bildet til venstre viser hvor stor hevelsen var for en uke siden og bildene i midten og til høyre viser hvor stor den er i dag. Den har vokst veldig og jeg er så bekymret og har vanskelig for å tenke på så mye annet. Vi får ta en dag av gangen og håpe på dette lar seg behandle på en eller annen måte.
Oppdatering
- Oppdatert 19.07.2021 med info og bilder fra operasjonen lengre nede på siden
Det skulle vise seg utfordrende å finne en MR maskin i nærheten- nærmeste er Karmøy eller Fredrikstad og med ferieavvikling og vikarer så var det ikke realistisk å komme gang med noe før om noen uker. Og området med hevelse blir større og større for hver dag som går. Nå er kulen på størrelse med en tennisball. Så ringte veterinæren og bad om gode råd og tips- og på mandag skal denne lille gutten opereres. Så får fremtiden vise hva vi står ovenfor og hvilike valg vi har.
19.07.2021 Operasjonen
Siden forrige besøk hos veterinæren har jeg gått og grudd meg til dagen i dag. Vært redd for hva vi ville finne og eventuelt hvilke vanskelige beslutninger som måtte tas. Vi har sett at klumpen har vokst fra dag til dag og i helgen måtte jeg sende bilder av den til veterinæren for vi var bekymret for om den kom til å sprekke. Valpen har hele tiden vært i fin form og lekt og oppført seg som en hvilken som helst normal beagle valp.
Vel i dag var dagen det skulle skje. Jeg har prøvd å være så normal som man kan når man ikke vet om dette er de siste dagene den lever eller ikke- ønsker ikke å påvirke den ved å oppføre meg unormalt- men det er ikke så enkelt.
Jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen- jeg er så heldig å ha den beste veterinæren man kan tenke seg. Så hun visste at jeg var like spent på utfallet som henne og lot meg få være med å observere operasjonen. Når man får barbert av hårene og ser hvor stor den egentlig var kjente jeg hvor uvel jeg ble. Det viste seg å være en stor svulst- det var enkelt å fjerne store deler av den, men på undersiden så hadde den grodd inn i muskelvev og lå svært nærme beinet. Noe av muskelvevet måtte fjernes for å få fjernet hele svulsten- og det knyttet seg en viss spenning til om man hadde vært borti nerver og området som ville påvirke gangen hans. Da jeg skjønte at dette kom til å gå godt og at det ikke var nødvendig å ta noen vanskelige beslutninger denne gangen så kjente jeg bare på en enorm lettelse. Tårene rant da jeg kjørte hjemover.
Det ble tatt biopsi av svulsten og det skal bli spennende å få svar på hva dette var som vokste så raskt. Da vi delte svulsten i to for å se nærmere på den var det for det meste bindevev og fettvev. Og man ser hvor stor den faktisk er på bildene under.
Vel hjemme var valpen fremdeles veldig trøtt og han har sovet store deler av dagen/kvelden. Jeg har prøvd å bære han ut for å tisse noen ganger, men han har bare blitt sittende og ikke ville gå. Så gleden var stor da han i kveld beveget seg rundt ute på plenen og man ser at han bruker beinet og fullfører hele bevegelsen. Det gjør vondt i sårområdet- noen jeg fikk beskjed om at det ville gjøre- men han bruker beinet.
Nå krysser vi fingrer for at fortsettelsen blir like bra- at såret gror fint, at det ikke blir noen komplikasjoner oga t man ikke får noe mer som begynner å gro. Forhåpentligvis ser fremtiden lys ut for denne lille tøffingen av en valp!
